Kim Leine går løs på sin egen familiehistorie. Det blir skittent, saftig og storslått.

Kim Leine går løs på sin egen familiehistorie. Det blir skittent, saftig og storslått. Jeg er forfatter, journalist og litteraturviter. Har jobbet som redaktør i forlag, tidsskriftet Bokvennen og litteraturavisen BLA. Som forfatter har jeg skrevet fire bøker. Bokanmelder i VG siden 2007. Paris, 1899: To franske kvinner stiger til værs mens Émile Zola roper: «Himmelen tilhører dere!» Samtidig står Margit, Kim Leines oldemor, med bare føtter i grisebæsj på en fattig husmannsplass i Telemark. Himmelen tilhører definitivt ikke henne. Den norsk-danske forfatteren Kim Leine debuterte med selvbiografiske «Kalak» (2007), vant Nordisk råds litteraturpris for «Profetene i Evighetsfjorden» og bygget det grønlandske eposet ut til en trilogi der alle tre fikk terningkast 6 i VG. «Olavs hus», første bind i «Kors og korpus», forener det beste hos Leine: den personlige smerten fra debuten og det historiske drivet fra Grønland-romanene. Skrøner og sosialrealisme smelter sammen i denne romanen om tre generasjoners slit i det norske bondesamfunnet. Og herre min hatt, for et trasig liv Margit lever! Hun er kasteball mellom gårder og menn og står til disposisjon for sin bedritne svoger – felespilleren Ånund. Møtet med ballongfareren trekker henne bokstavelig talt opp av søla og gir henne et glimt av et annet liv. Aller best er skildringen av sommeren på setra. Her får romanen luft under vingene. Margit yster ost, kinner smør, koker prim, melker kyr og geiter – og lytter etter ulv, eller «skrubb» på telemarksmål.