Margreth Olin byr på vakre øyeblikk, men mangler både kjemi og fremdrift.

Jeg er historiker, journalist og forfatter. Har jobbet en årrekke i bokbransjenettstedet Bok365, både som journalist og redaktør. Står også bak SoMe-kontoen @historikersteenberg, som driver historieformidling til et bredt publikum. Margreth Olin er mest kjent som dokumentarfilmskaper. Etter fjorårets selvbiografiske romandebut om moren skifter hun nå spor. Den nye romanen er en litterær romance. Handlingen er lagt til en vestlandsfjord, et landskap Strandingen Olin kjenner godt. Her møter vi en navnløs kvinne som bærer på en tung sorg, idet hun gjenforenes med barndomsvennen, en mann som har det lite flatterende kallenavnet «Vandrepokalen». De eksterne lenkene i denne annonsen fører til nettbutikker der VG får en provisjon av eventuelle salg. Inntektene bidrar til å finansiere det journalistiske arbeidet i VG. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette. VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av dette innholdet. Livet har ført dem i ulike retninger: Han ble værende på familiegården «inst i Vik», hun flyttet til Oslo. Urettferdig nok har de aldri vært single samtidig. Før nå. Men når de fleste kjærlighetsscenene tones ned eller hoppes over, blir det hele antiklimatisk. Ingen kan ta fra Margreth Olin evnen til å skildre natur. Vestlandslandskapet er som en egen karakter.