Med direkte røtter helt tilbake til Fugge-Kari på 1700-tallet består slektstreet til Magnhild Garnås Haugen av tjukke greiner med kjente folkemusikere. Kvedere, spelemenn og munnharpespillere i det absolutte toppsjiktet. I sommer skal Magnhild og et stjernelag av unge musikere vekke til live den mest ikoniske musikken til en annen legende: hennes egen mormor, Agnes Buen Garnås, som døde for to år siden. Selv var Magnhild nær ved å skrote kvedingen til fordel for popartister som Ariana Grande. Men den nedarvede trassigheten fikk henne tilbake. Ved hjelp av Google Maps kan man navigere seg fram til sånn cirka 99,99 prosent av alle bolighus i Norge. Derfor er det noe vakkert over at karttjenesten ikke klarer å finne veien opp til Magnhilds hjemgård i Hjartdal i Telemark. – Dere bør ha en bil med god bakkeklaring, advarte hun på forhånd, og vi skjønner hva hun mente når vi nå omsider finner veien som svinger seg oppover de bratte bakkene. Magnhild møter oss foran bolighuset som ble bygd i 1799. Selv om husklynga henger høyt i lia over den trange Ambjørndalen, sørger de grantrekledde åsene for at sola er borte i to måneder om vinteren. En naturlig del av å vokse opp her er at Magnhild har blitt tytt full av lokale sagn og historier som er knyttet til ting man finner i naturen. – Litt av grunnen til at mamma ville bo her, er at det er veldig mye søstermarihånd på marka, sier Magnhild, og da snakker hun om Telemarks fredede fylkesplante som finnes på gammel slåttemark.