Olaf Tuftes liv var unikt. Det ble avslutningen også.

Det var en verdig avskjed for årenes mester. Et breddfylt kirkeskip rodde Olaf Tufte over i evigheten. Før bonden ble kjørt til sitt siste hvilested bak sin egen traktor. Jeg er sikker på at Olaf Tufte hadde vært like rørt som alle oss andre. Kanskje sitter han i det hinsidige med sin gamle avdøde venn Alexander Dale Oen. De hadde et forhold som jeg snart skal fortelle deg mer om. «Pappa sin siste tur» sto det på en hjemmelaget plakat i front for begravelsesfølget på vei til hans siste hvilested, ikke langt fra gården på Nykirke rett utenfor Horten. – «Du og jeg, alltid». Og vi mente det, sa kona i sin rørende minnetale. Aina Tufte viste en styrke som står i stil med sin avdøde kjærlighet. Den flotte sensommerdagen på vestfoldkysten sto i kontrast til sorgen og sjokket. Som flere sa på vei inn i kirken: «Vi trodde Olaf skulle bli 100 år. Ikke 50». Trøsten får kanskje være at idrettsutøveren, bonden, familiepappaen, menneskevennen, forretningsmannen og realitydeltageren Olaf Tufte opplevde mer på sine 50 år enn veldig mange andre mennesker – til sammen – gjør på et helt liv. Kornet modner ute på jordene. Bølgene glitrer i Hortens indre havn. Dagene blir litt kortere. Det nærmer seg skuronn og ro-VM. To av Olaf Tuftes faste holdepunkter. Egentlig kjentes det helt feil å sitte å sitte i den gamle garnisonskirken. Kjenne på sorgen. Forsøke å skjønne det uforståelige. Mine fatteevner stopper lenge før dette dødsfallet.