Mange trenger ikke mer ferie. De trenger et liv de ikke må rømme fra.

Folk flest drømmer ikke nødvendigvis om luksus, men om en mandag morgen uten klump i magen, skriver kronikkforfatteren. Hvorfor teller så mange av oss alltid ned? Til fredag. Til sommerferien. Til neste gang vi får fri. Vi sier at vi gleder oss. Men ofte er det ikke glede vi kjenner mest på. Det er lettelse. Lettelse over å få slippe hverdagen en liten stund. Så kommer ferien. Vi sover litt mer. Puster litt friere. Kanskje kjenner vi oss nesten som mennesker igjen. Så lander flyet på Gardermoen. Eller søndagskvelden kommer. Og der er den igjen. Den tunge følelsen i kroppen. Hverdagen venter. Som lege møter jeg dette hele tiden. Ikke alltid som sykdom. Ofte som mennesker som har gått for lenge på reservetanken. De sier de er slitne. Men ordet dekker det ikke helt. Det er ikke bare trøtthet. Det er en seig tomhet. En følelse av aldri å være helt uthvilt, aldri à jour, aldri helt til stede. Mange spør: Hva er galt med meg? Ofte tenker jeg: Kanskje mindre enn du tror. Kanskje kroppen din bare reagerer normalt på et liv som har blitt for fullt, for dyrt, for sammenlignbart og for lite menneskelig.