Men jeg tok feil.

Da jeg fikk jobben, tenkte jeg egentlig mest at det skulle bli fint å tjene mine egne penger. Det er ganske deilig å slippe å spørre mamma og pappa hver gang jeg har lyst til å kjøpe noe. Men ganske fort skjønte jeg at jeg kom til å sitte igjen med mye mer enn bare lønn. Før jeg begynte, tenkte jeg egentlig ikke så mye over alt som skal til for at en dagligvarebutikk skal fungere. Jeg så bare ferdigfylte hyller og varer som sto der de skulle. Varer skal bæres inn, hyller fylles opp, papp ryddes bort, gulv vaskes, og butikken må hele tiden se bra ut. Det er nesten alltid noe å gjøre. Det morsomste med jobben er kundene. De aller fleste er utrolig hyggelige. Mange slår av en prat eller spør hvordan dagen har vært. Noen kommer innom nesten hver dag, og etter hvert begynner man å kjenne dem igjen. Det gjør arbeidsdagene mye hyggeligere. En dag kom en kunde bort og spurte om vi hadde «såpe». Jeg var helt sikker på at han sa «sopp», så jeg tok ham med til frukt- og grøntavdelingen og viste stolt frem hele sopputvalget. Det er kanskje en liten episode, men den lærte meg at det er lov å misforstå. Man trenger ikke få panikk. Ofte holder det å le litt av seg selv. En annen dag fikk jeg i oppgave å bygge et stort tårn av Corona-øl. Jeg hadde kommet ganske langt da hele tårnet plutselig begynte å rase.