Den norske bonden gjør langt mer enn å produsere mat.

Et levende landbruk gir oss mennesker, maskiner og kompetanse spredt over hele landet. Det er en viktig del av beredskapen, skriver Espen Gaarder Haug. (Illustrasjonsfoto) Når beredskap diskuteres i Norge, handler samtalen ofte om forsvar, politi, helsevesen og matvarelagre. Langt sjeldnere snakker vi om den beredskapen som allerede finnes ute i bygdene, på gårdene og i maskinparken til norske bønder. Bonden er langt mer enn en produsent av mat. I mange lokalsamfunn fungerer bonden som en praktisk universalberedskap, klar til å bidra når veier snør igjen, skogen brenner, strømmen forsvinner eller infrastrukturen svikter. Hver vinter sørger bønder og andre landbruksaktører for brøyting og strøing av både offentlige og private veier. De har traktorer, ploger, kjettinger, strøutstyr og erfaring med vanskelige forhold. Når snøen laver ned og veiene må holdes åpne, er det ofte en lokal bonde som sørger for at ambulanser, hjemmesykepleie, skolebusser og andre nødvendige tjenester kommer frem. Bønder utgjør også en viktig del av brannberedskapen. Det finnes flere eksempler på at bønder har blitt kalt ut med vanningsvogner, traktorer, gravemaskiner og annet utstyr som ekstra hjelp ved skog- og gressbranner. En vanningsvogn som til vanlig brukes på jordet, kan på kort tid bli et viktig redskap i kampen mot flammene. Også ved langvarige strømbrudd spiller landbruket en viktig rolle. Mange gårder har tilgang på ved, skog, aggregater, drivstoff, verksteder og maskiner. Vedfyring kan sikre varme når strømmen forsvinner. Aggregater og traktorer kan bidra med nødstrøm, transport og praktisk hjelp. I enkelte områder kan gårdsbruk også fungere som lokale samlingspunkter når vanlige systemer ikke virker. Bonden har ofte nettopp det en krise krever: praktisk kompetanse, robuste maskiner og evne til å finne løsninger raskt.